Bærekraftige entrepriser gir en mer bærekraftig havn

Sjøtransport kan bidra til reduserte klimautslipp. Havnene må da også bygges ut mest mulig bærekraftig, på linje med andre store entrepriser.

FNs klimapanel rapporterte nylig at selv med dype og raske kutt i utslippene vil verden mest sannsynlig overskyte 1,5 graders målet for global oppvarming innen 20 år. Det har aldri vært viktigere enn nå å sikre bærekraft når store investeringer gjennomføres. Sjøtransport kan i seg selv bidra til et mer bærekraftig samfunn. Stadig flere havnemyndigheter ønsker også å sikre bærekraft når havner skal bygges ut. Utfordringen er hvordan man sikrer dette i praksis.

FNs 17 bærekraftmål dekker områder der det er satt konkrete mål for utviklingen. I dagligtale brukes ofte bærekraft og klimapåvirkning om hverandre. Klima- og miljøpåvirkning er også et viktig element i bærekraftarbeidet. For Norges del er offentlige anskaffelser pekt ut som en sentral bidragsyter i arbeidet med å redusere negativ klimapåvirkning.

Plikt til bærekraftig anskaffelse

Den nye anskaffelsesloven fra 2017 er preget av å ha blitt skrevet i kjølvannet av Parisavtalen og lanseringen av FNs bærekraftmål. Den tidligere forsyningsforskriften påla kun oppdragsgivere å «ta hensyn til» miljømessige konsekvenser av en anskaffelse. I dag pålegger anskaffelseslovens §5 offentlige oppdragsgivere en bærekraftplikt. Plikten har tre hovedstolper:

  1. Redusere skadelig miljøpåvirkning
  2. Fremme klimavennlige løsninger
  3. Fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter

Tidligere var forventningen at virksomheter tok grep for å redusere skaden av eget virke. Nå har offentlige oppdragsgivere en plikt å ta aktive grep for å fremme menneskerettigheter og løsninger som reduserer utslipp. I praksis handler det om å innrette sine investeringer og innkjøp slik at disse i større grad støtter opp under en større bredde av verdier.

Kan man så skal man, så sant det ikke er for dyrt.

Litt forenklet sagt har oppdragsgivere en plikt å fremme bærekraftige løsninger der det er relevant. Det skal allikevel ikke medføre en urimelig merkostnad for anskaffelsesprosessen eller det som kjøpes.

Hva som er rimelig i en konkret entreprise, og hvordan forskjellige hensyn bør veies opp mot hverandre økonomisk, er det oftest oppdragsgiver som har de beste forutsetningene og kunnskap til å avgjøre. Både domstolene og klagenemda har derfor vist tilbakeholdenhet med å overprøve dette skjønnet.

Den nye Forsyningsforskriftens §7-9 sier at der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent. Det kan allikevel være gode grunner til å vekte miljø – og bærekraft i bredere forstand – både høyere og lavere. Høy vekting er ikke ensbetydende med høy miljøeffekt, særlig i tilfeller hvor man gjennom andre krav kan forhindre leverandører å tilby miljøskadelige løsninger.

Klimabudsjett for entrepriser

Utslipp fra utstyr, maskiner og materialer vil være vesentlige temaer for de fleste entrepriser. Et klimaregnskap er derfor et godt verktøy for å få oversikt over prosjektets største utslippskilder. Et slikt regnskap finnes det enkle standarder for, som deler opp utslippene i direkte og indirekte utslipp samt utslipp fra leverandørkjeden.

Det er også mulig å etterspørre et klimabudsjett fra entreprenøren, der fremtidige forventede utslipp fra prosjektet vises. Dette vil gi entreprenører mulighet til å synliggjøre mer klimavennlige løsninger i form av utslippsbesparelser i klimabudsjettet. Statens Vegvesen benytter allerede klimabudsjetter i flere av prosjektene sine for å få oversikt over de mest vesentlige utslippene og stille klimakrav.

Ved større entrepriser er det også viktig å stille relevante klima- og miljøkrav i forbindelse med masseforflytning og deponering. Det kan dreie seg om både krav til fossilfri transport, til effektiv trafikkavvikling under anleggsperioden, og til klima- og miljømessig god behandling av massene i etterkant.

Et klimabudsjett kan ta opp i seg de fleste av disse elementene. Her vil man så få synliggjort hvilke kostnader som vil påløpe avhengig av hvilken løsning som velges. Dermed blir det enklere for oppdragsgiver å gjøre vurderingen knyttet til klima og miljø. Er effekten av for eksempel fossilfri anleggsplass verdt prisen som må betales? Eller kan man redusere klimapåvirkningen bedre og billigere med andre tiltak, for eksempel på materialsiden?

Bærekraftig entreprise for havneutbygging
Artikkelen har stått på trykk i Havnemagasinet

Sosiale forhold og samfunnsansvar

De sosiale forholdene er en sentral del av bærekraftige entrepriser. Et godt verktøy for å sikre grunnleggende menneskerettigheter er aktsomhetsvurderinger – noe den nye Åpenhetsloven også lovfester. Dette innebærer en gjennomgang av risikoer for mulige brudd på menneskerettigheter i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Fordelen med aktsomhetsvurderinger er at det er enkelt å gjøre vurderingen for egen havn, og samtidig be entreprenøren gjennomføre en aktsomhetsvurdering av sin leverandørkjede.

Videre er Oslomodellen også et anerkjent rammeverk for å hindre arbeidslivskriminalitet i forbindelse med bygge- og anleggsplasser. Denne modellen, med enkelte modifikasjoner, er nå i ferd med å bli en slags gullstandard i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet ved entrepriser i offentlig sektor.

Selv om det er viktig å sette etiske krav i kontraktsvilkårene, så er det sjeldent tilstrekkelig å forvente at entreprenørene dermed følger opp sine leverandørkjeder. Ved å utarbeide egne interne rutiner for aktiv leverandøroppfølging, samt evaluere entreprenører på deres planer for å ivareta og fremme bærekraft i entreprisen, kan oppdragsgivere med enkle grep skape store ringvirkninger langt utover eget prosjekt.

Helhetlig prosess er bærekraftig

Å sikre bærekraft i store entrepriser kan virke komplisert og krevende, med mange til dels motstridende krav og forventninger å forholde seg til. Det finnes heldigvis gode verktøy og mye kompetanse om dette som kan benyttes.

Samspillsentrepriser er en spennende kontraktsform for å utløse mer bærekraftig verdiskaping gjennom tidligere tilgang på kompetanse. I kombinasjon med et klimabudsjett er det mulig å sette en målpris som også premierer klimakutt, og på den måten utløse mer bærekraftig innovasjon.

Det aller viktigste blir allikevel å sikre helhet i prosessen, og en god strategi med et felles mål: Hvordan skal dette prosjektet bidra best til en mer bærekraftig verden – innenfor fornuftige økonomiske rammer?