Hjalp ikke med intensjons-kunngjøring
NTNU brøt regelverket for offentlige anskaffelser ved ikke å kunngjøre en konkurranse, til tross for at kontraktstildelingen var kunngjort ved en intensjonskunngjøring.
Kofa avsa nylig en avgjørelse (2022/200) der nemnda kom til at NTNU hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved ikke å kunngjøre en konkurranse, til tross for at kontraktstildelingen var kunngjort ved en intensjonskunngjøring. Denne saken underbygger tidligere praksis om at en intensjonskunngjøring ikke uten videre sikrer en oppdragsgiver fra sanksjoner for manglede kunngjøring.
Først hos EU-domstolen
At det stilles strenge krav til en intensjonskunngjøring og dens innhold kom først til uttrykk i EU-domstolens sak C-19/13 (Fastweb).
I Fastweb-dommen hadde oppdragsgiver inngått en kontrakt uten kunngjøring fordi anskaffelsen bare kunne leveres av en bestemt leverandør. I forkant var det publisert en frivillig intensjonskunngjøring. EU-domstolen måtte ta stilling til om intensjonskunngjøringen forhindret den nasjonale klageinstansen fra å kjenne kontrakten uten virkning.
EU-domstolen kom i Fastweb til at en kontrakt ikke kan kjennes uten virkning etter at det var gjort en intensjonskunngjøring forutsatt at:
- Det i intensjonskunngjøringen er gitt en klar og utvetydig begrunnelse for valget om ikke å kunngjøre konkurransen
- Oppdragsgiver har utvist «den fornødne omhu» eller «acted diligently» i sin vurdering av om direkteanskaffelsen var lovlig.
NTNU uten tilstrekkelig begrunnelse
I tilfellet som ble behandlet av Kofa i sak 2022/20 var det gitt en grundig begrunnelse for hvorfor NTNU vurderte at bare en bestemt leverandør kunne levere ytelsen. Klagenemnda kom imidlertid til at begrunnelsen ikke var tilstrekkelig, ettersom det fantes «rimelige alternativer» til å inngå en direkte anskaffelse.
I denne saken var det konkret tale om at NTNU kunne ha fortsatt med to toppsystemer, fremfor ett – slik de ønsket. Dette til tross for at Kofa erkjente at to toppsystemer kan være mindre effektivt og gi praktiske utfordringer sammenlignet med å ha kun ett toppsystem.
Saken viser altså at det stilles strenge krav både til utformingen av en intensjonskunngjøring, og de vurderingene som ligger til grunn for en intensjonskunngjøring.
