Hvordan påvirker krigen i Ukraina dine eksisterende NS-kontrakter?

Bygg- og anleggsbransjen her i landet kan raskt føle på konsekvensene av sanksjonene rettet mot Russland og den pågående konflikten i Ukraina. Betydelig prisøkning på essensielle råvarer vil potensielt føre til høyere kostnader for leverandørene, samt forsinkelser i pågående/planlagte bygg- og anleggsprosjekter.

I situasjoner som dette er det viktig at byggherren er klar over sine rettigheter. Vel så viktig er det at forholdet med entreprenør og leverandør håndteres på en god måte.

Force majeure og fristforlengelse

Byggherren vil normalt kunne kreve dagmulkt dersom entreprenøren er forsinket med sine arbeider. Ved ekstraordinære hendelser eller omstendigheter, såkalte force majeure-forhold, finnes det unntak fra dette utgangspunktet. Fristforlengelse er et slikt unntak.

NS-kontraktene gir leverandører rett til fristforlengelse ved force majeure-forhold (se for eksempel NS 8405 punkt 24.3 og NS 8407 punkt 33.3). For at det skal foreligge «force majeure-forhold» som gir rett på fristforlengelse, må fire vilkår våre oppfylt:

1. Årsakssammenheng – force majeure situasjonen må være årsaken til at fremdriften hindres.
2. Utenfor partenes kontroll – forholdet må være noe som ingen av partene bærer risikoen for.
3. Uvitende ved kontraktsinngåelse – forutsetning om at leverandøren ikke burde tatt forholdet i betraktning ved avtaleinngåelse, eller unngått/overvunnet følgende av forholdet.
4. Mitigerende tiltak er ikke mulig – leverandøren kan ikke iverksette tiltak som medfører at fremdriftsforstyrrelsen unngås.

Som man ser, skal det mye til før force majeure-forhold kan være grunnlag for fristforlengelse. Alle fire vilkårene må være til stede. Slik det fremgår av fjerde vilkår; leverandøren skal etterstrebe tiltak som kan minimere fremdriftsforstyrrelsen.

Entreprenør/leverandør må varsle byggherre om slik fristforlengelse uten ugrunnet opphold. Tidspunktet skal beregnes fra da entreprenør/leverandør ble eller burde blitt klar over forsinkelse vil skje.

Vederlagsjustering

Det klare utgangspunktet er at partene selv bærer risikoen for prisøkning som påvirker deres kontraktsforpliktelser. Dette gjelder også der årsaken er et force majeure-forhold, slik som sanksjonene mot Russland og krigen i Ukraina. Dette innebærer at en leverandør som den klare hovedregel ikke kan kreve vederlagsjusteringer basert på økte kostander grunnet uforutsette hendelser eller omstendigheter.

Situasjonen er imidlertid annerledes for vederlagsjusteringer der hvor prisøkning er en konsekvens av myndighetsbeslutninger. Det kan ikke utelukkes at det vil komme myndighetsbeslutninger, enten som enkeltvedtak eller lov- og forskriftsendringer, på grunn av krigen som nå utspiller seg. Slike myndighetsbeslutninger vil i så tilfelle kunne gi rett til vederlagsjusteringer, dersom beslutningen fører til økte kostnader for leverandøren.

Leverandøren må også i slike tilfeller varsle byggherren særskilt og uten ugrunnet opphold.

Nye kontrakter – hvordan møte utfordringene?

For kontrakter som inngås etter at både krigen og sanksjonene mot Russland er kjent, må partene særskilt ta stilling til og eventuelt regulere konsekvenser av krigen i kontrakten. Som vi har redegjort for over vil det være vanskelig for en leverandør å kreve fristforlengelse eller vederlagsjustering på grunn av krigen, da dette nå bør være tatt i betraktning ved avtaleinngåelsen.

Det vil typisk være lurt å regulere konsekvensene av forsinkelser og økte kostnader.

Helt til slutt vil vi oppfordre entreprenører/leverandører til å ha et bevisst forhold til hva årsaken til eventuelle økte kostnader og forsinkelser kan være. Videre må vi igjen understreke varslingsplikten ved både fristforlengelse og vederlagsjustering.

For byggherren er oppfordringen at det ved et varsel som er fremsatt i tide, foretas en samvittighetsfull vurdering av om vilkårene for force majeure og eventuell fristforlengelse. Eventuelle innsigelser mot leverandørens krav må meddeles så raskt som mulig.

Forfattere: Seniormanager og jurist Tine Sæbø, rådgiver og jurist Marte Jonstad Røkke.