Nå SKAL det være nullutslippsbiler

Offentlig sektor har ikke lenger lov til å kjøpe personbiler som går på fossilt drivstoff, altså bensin eller diesel. Dette er et av mange krav som nå bidrar til å innskjerpe arbeidet med bærekraft.

Fra 1.januar er det nå blitt et krav om nullutslipp ved kjøp av biler i offentlig sektor. Kravet gjelder i første omgang bare ved kjøp av personbiler, men vil utvides til også å gjelde lette varebiler fra 2023 og bybusser fra 2025.

Må til for å nå klimamålene

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård forklarer det slik: «Norge skal nå klimamålet vi har satt oss under Paris-avtalen. Da er vi nødt til å ta i bruk en rekke virkemidler. Det er nå mulig å gå over til nullutslippskjøretøy i stadig flere deler av transportsektoren, og det offentlige skal ligge foran i dette skiftet». På bakgrunnen av dette innføres det nå krav om nullutslippskjøretøy i offentlige anskaffelser.

Regelen vil i utgangspunktet gjelde for alle offentlige anskaffelser av personbiler, men har likevel noen unntak:

  • Der det primære transportbehovet ikke kan dekkes ved bruk av nullutslippskjøretøy.
  • Der tilstrekkelig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig
  • Ved bruk av biogass i bybusser

I tillegg er utrykningskjøretøy unntatt denne forskriften.

Kravene blir enda strengere

Forskriften en viser en styrking av en pågående holdningsendring til bærekraftige krav i offentlige anskaffelser. Det blir nå stilt enda strengere krav til at innkjøpere i offentlig sektor selv aktivt tar stilling til bærekraftige krav i sine anskaffelser.

Kravet om nullutslippskjøretøy gjelder primærinnkjøp av biler, men en gråsone her er for eksempel inngåelse av rammeavtaler på leie av biler eller leasing. Der er det ikke nødvendigvis bestemt om kjøretøyet skal over i oppdragsgivers eie før ved slutten av avtaleperioden. Dette kan være et grensetilfelle der det er noe uklart om anskaffelsen er omfattet av forskriften.

Transportmarkedet blir mer modent

Likevel er det åpenbart at transportmarkedet blir mer og mer modent for slike bærekraftige krav, slik at det å sette strengere krav til nullutslippskjøretøy som regel ikke vil være problematisk. Et alternativ er blant annet å anvende «bærekraft og miljø» som et tildelingskriterium hvor tilbydere som tilbyr nullutslippskjøretøy belønnes.

Det nye påbudet gjelder hele offentlig sektor, og for kjøp av egne person- og varebiler. Men i tillegg er det eksempler på at deler av offentlig sektor ligger enda lenger fremme i sine klimakrav knyttet til transport. For eksempel har Oslo kommune varslet at det ikke blir adgang på kommunale byggeplasser for annet enn nullutslippsbiler fra 2025, i tillegg har Bergen Kommune ønsket det samme. Da snakker vi altså ikke bare om person- og varebiler, men også om alle typer lastebiler som brukes i et større byggeprosjekt.

Og da Statens Vegvesen nylig lyste ut en konkurranse om drift og vedlikehold av veier i området Gjøvik-Romerike var pris på leveransen vektet med kun 30% i evalueringen. Kvalitet – der lavest mulig klimautslipp sto sentralt – var vektet med 70%.

Teknologien begrenser omstilling

Denne typen krav betyr at også private aktører innenfor bygge- og transportbransjen allerede nå er i full gang med å omstille sine kjøretøy og anleggsmaskiner fra fossil drift. Utfordringen er i mange tilfeller ikke vilje hos verken innkjøpere eller leverandører. Foreløpig er utfordringene teknologiske begrensninger på elektrisk drivlinje på større kjøretøy, og dårlig utbygd infrastruktur for biogass og hydrogen utenfor Oslo-området.

Det er derfor sentralt at alle tar ansvar for bærekraft i alle anskaffelsene som gjennomføres – uavhengig av om anskaffelsen omfattes av forskriften. Slik vil kravene som stilles i anskaffelser også bidra til at markedet modnes, og sette fart på den tekniske utviklingen.

Til tross for at forskriften bare gjelder ved kjøp av biler og ikke anskaffelser som indirekte bruker kjøretøy i leveransen, vil man kunne være frempå ved å belønne bærekraftige løsninger. Bærekraft er blitt en del av dagsorden i både politikken og folks holdninger.

Det stilles stadig strengere krav og nye lover som «åpenhetsloven» gir klare tegn på at det fremover vil være stadig viktigere og nødvendig å tenke på alle typer bærekraft i alle typer anskaffelser.