Slik kan du få gjennomført et ulønnsomt prosjekt

Prioriterer du og din bedrift det økonomiske resultatet over klima og miljø? Dere er i så fall ikke alene. Mekanismene i markedet vårt gjør at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter nedprioriteres til fordel for rent økonomisk lønnsomme prosjekter. Vårt nasjonale næringsrettede virkemiddelapparat gjør et forsøk på å stimulere til det motsatte. Hvordan kan du og din bedrift dra nytte av det?

Markedet har sine svakheter

Samfunnet vårt og økonomien vår er i stadig vekst. Det økonomiske systemet som vi alle – enten vi vil det eller ei – er en del av, er uhyre komplisert, og mange vil nok mene at profittmotivet er en avgjørende suksessfaktor.

Selv om vårt økonomiske system har sin del av æren for at vi opprettholder en sunn vekst, så har det sine svakheter. Profitt rangeres, naturlig nok, høyest av alt i de fleste bedrifter- og det slår ikke alltid ut slik vi ønsker.

Innovasjon kan lide under dette, fordi midler investert i innovasjon ikke garanterer resultater i form av profitt. Klimaet og andre bærekrafthensyn lider under det samme, med global oppvarming som vår tids største utfordring. Vi setter bedriftsøkonomisk lønnsomhet over samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

150 offentlige støtteordninger

Ønsker du og din bedrift å gjennomføre et prosjekt som er netto positivt for samfunnet, men der du sliter med å forsvare lønnsomheten i prosjektet for bedriften?

Da kan det være muligheter for å få støtte fra vårt nasjonale næringsrettede virkemiddelapparat, som skal stimulere til mest mulig nasjonal bærekraftig verdiskapning. Den største aktøren i virkemiddelapparatet er Innovasjon Norge, men totalt finnes det omtrent 150 (!) offentlige støtteordninger som skal bidra til at samfunnsøkonomisk gode prosjekter realiseres, selv om de ikke har god lønnsomhet.

Støtteordningene, som hver for seg har ulike mandater og som sammen dekker de fleste områder og bransjer, tar i bruk ulike instrumenter i sitt arbeid: Kurs, rådgivning, tilskudd (direkte utbetaling), lån, garantier og egenkapital.

Hvordan kan din bedrift få støtte?

Din bedrift kan få støtte til blant annet innovative prosjekter, læring og kopiering, etablering, skalering/vekst og internasjonalisering. Så hvordan skal man finne den riktige blant alle disse 150 støtteordningene, som hver for seg gjerne har flere ulike støtteprogram?

Dette er en relativt krevende kartleggingsjobb hvis man ikke har god kjennskap til virkemiddelapparatet fra før.  Og hva avgjør hvilke(t) støtteprogram som passer best for ditt prosjekt? Inventura foreslår følgende fremgangsmåte:

• Kartlegg relevante støtteprogram. 

Oversikten til Altinn er en god plass å begynne for å gjøre første eliminering. Her kan du kategorisere etter formål og/eller bransje. Men hva avgjør hvilke(t) støtteprogram som passer best for ditt prosjekt, og om kravene til støtte vil være oppfylt?

Svaret på dette er ikke helt entydig. Først og fremst må du finne et eller flere støtteprogram som har et mandat til å stimulere til prosjektrealisering for din type prosjekt- det være seg oppstart av en bedrift, innovasjon, eksport, klimagassutslipp eller annet.

Dette er en relativt omfattende kartleggingsjobb, som krever et dypdykk i de enkelte program sine støttekrav. Dette kan du lese mer om på de enkelte støtteprogram sine nettsider.

• Kartlegg muligheter og begrensinger. 

Ulike støtteprogram har ulike mandat, og dermed ulike muligheter og begrensinger. Mulighetene, for eksempel hvor mye støtte man kan søke om, finner du på de ulike støtteprogram sine nettsider.

Begrensingene er angitt av Statsstøtteregelverket, som angir reglene om offentlig støtte. Et eksempel kan være hvis prosjektet ditt kan få støtte fra flere offentlige kilder, så oppstår spørsmålet om støtten må kumuleres og om utbetalingene eventuelt må avkortes.

• Velg støtteprogram. 

Når støtteprogrammene og deres muligheter og begrensinger er kartlagt, kan man begynne og analysere hvilke(t) program man bør satse på. I noen tilfeller kan det være veldig enkelt å velge, mens andre tilfeller kan kreve en kost/nytte-vurdering av de ulike alternativene.

Inndata til en slik vurdering kan eksempelvis være støttesum, begrensinger i lovverket, en vurdering av sannsynligheten for å få godkjent søknaden samt en vurdering av hvor ressurskrevende det vil være å lage en søknad.

• Send søknad! 

Så begynner jobben med å søke. Her skal man, avhengig av støtteordning- og program, dokumentere fordelene med prosjektet. Hva utgjør en god søknad? Det kan være svært utfordrende og tidkrevende å lage en god søknad om støtte, og søknaden må nøye tilpasses kravene for den aktuelle søknad.

De ulike aktørene har ofte gode beskrivelser av hva som utgjør en god søknad, og vil støtte deg i arbeidet med søknaden. Dersom du eksempelvis skal søke støtte til et FoU (Forskning og Utvikling)- prosjekt hos Forskningsrådet, vil verktøyet «Prosjektkanvas» være til god hjelp.

Sørg for at din bedrift ikke går glipp av muligheter til å gjøre samfunnsøkonomisk gunstige prosjekter realiserbare. Hold deg oppdatert på virkemiddelapparatet og realiser spennende og bærekraftige prosjekter!