Slik må innkjøpere og leverandører følge opp boikotten av Russland

Både EU og Norge har omfattende boikottregler mot russisk næringsliv og personer. Men hva betyr det i praksis for offentlige innkjøpere og leverandører til det offentlige?

Som en reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, har EU innført omfattende sanksjoner som Norge har sluttet opp om. Sanksjonene er fortløpende blitt innført i norsk rett, og medfører nye og viktige plikter for offentlige oppdragsgivere.

Ingen russere – eller mer enn 50% russisk

Kort oppsummert gir forskriften en plikt til alle innkjøpere til ikke å inngå eller forlenge kontrakter med selskaper eller personer med tilknytninger til Russland. I praksis vil dette innebære en plikt for oppdragsgivere til å gjøre en grundig sjekk av reelle eiere og rettighetshavere – og underleverandørkjeder.

For leverandører betyr det også en klar plikt til å ha full oversikt over eierskap og rettighetshavere blant sine underleverandører, og sikre at ingen av dem er russiske.

Grensen for å være russisk går ved mer enn 50% russisk eierskap. I tillegg gjelder det hvis noen handler på vegne av et russisk selskap eller person.

Ny forskrift i april

Fra 29. april trådte en ny endring i kraft i forskrift om tiltak vedr. Ukrainas integritet mv. (FOR-2014-08-15-1076). Blant en av de nye bestemmelsene er § 8n. Bestemmelsen oppstiller et forbud mot å tildele eller forlenge offentlige kontrakter eller konsesjonskontrakter som hører inn under virkeområdet for reglene om offentlige innkjøp.

Dette inkluderer også en rekke konsesjonskontrakter unntatt direktivene om offentlige innkjøp, enkelte kontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet som er unntatt regelverket om offentlige anskaffelser, samt visse kontrakter unntatt forsyningsdirektivet.

Disse skal avvises

Avvisningsbestemmelsen gjelder

a. russiske statsborgere eller fysiske eller juridiske personer, etablert i Russland,
b. juridiske personer, hvis eiendomsrettigheter direkte eller indirekte er mer enn 50 % eid av en enhet omtalt i bokstav a i dette leddet, eller
c. juridiske personer, som handler på vegne av eller på instruks fra en enhet nevnt i bokstav a eller b i dette leddet, også dersom de står for mer enn 10 % av kontraktsverdien, underleverandører, leverandører eller enheter hvis kapasitet utnyttes i henhold til direktivene om offentlige innkjøp

 

Ordlyden i forskriften er noe uklar. Basert på formuleringen i den originale teksten fra Rådet for Den europeiske union må forbudet forstås slik at oppdragsgivere ikke har adgang til å inngå kontrakter med russiske statsborgere, fysiske eller juridiske personer etablert i Russland og selskaper som er mer enn 50% russisk eid.

Bare UD kan gi unntak

Videre gjelder forbudet for fysiske eller juridiske personer som handler på vegne av eller etter instruks fra en enhet som er nevnt i bokstav a eller b, underleverandører, leverandører eller enheter hvor kapasiteten utnyttes i anskaffelsesprosessen og der hvor den fysiske eller juridiske personen står for mer enn 10% av kontraktsverdien. Bestemmelsen bærer preg av at den skal favne alle tenkelige konstellasjoner, og formuleringene blir derfor komplisere.

Bestemmelsens annet ledd oppstiller unntak fra forbudet. Det er Utenriksdepartementet som har myndigheten til å gi slik tillatelse. Departementet vil i sin vurdering ta en rekke forhold i betraktning. Terskelen for å være unntatt forbudet ser ut til å være høy.

Plikt til å kjenne eierstrukturer

Bestemmelsen oppstiller en klar plikt for offentlige oppdragsgivere til ikke å inngå eller forlenge kontrakter med selskaper eller personer med tilknytninger til Russland. I praksis vil dette innebære en plikt for offentlige oppdragsgivere til å sjekke reelle rettighetshavere og underleverandørkjeder.

Dette kan gjøres ved å undersøke eierstrukturer for både hovedleverandører og underleverandører. I kontrakter som allerede er inngått, vil det være en plikt for oppdragsgiver å undersøke nærmere ved bytte av underleverandører.

Plikt til å kjenne underleverandører

Det understrekes at et slik forbud oppstiller en plikt for oppdragsgiver til aktivt å undersøke de forholdene som listes opp i bokstav a, b og c. Det vil ikke være tilstrekkelig å oppstille et forbud mot deltakelse i konkurransegrunnlaget for russiske leverandører/underleverandører.

For leverandører er det viktig å være klar over dette, da forbudet kan føre til at leverandører blir avvist. Her er det viktig å være klar over eierstrukturer og reelle rettighetshavere hos underleverandører som er tenkt brukt i et kontraktsforhold.

Dersom du som offentlig oppdragsgiver eller leverandør er usikker på om dette forbudet treffer dere, kan vi i Inventura bidra med å kartlegge din situasjon.

Av Tine Sæbø og Marte Røkke