Sveitsiske bestemødre vinner over staten

En sveitsisk klimaorganisasjon som i hovedsak består av eldre kvinner har vunnet en viktig sak i menneskerettighetsdomstolen. Den kan tvinge også Norge til å endre hvordan vi vurderer klimaspørsmål juridisk.

For første gang har Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) tatt stilling til forholdet mellom klima og menneskerettigheter i saken Verein KlimaSeniorinnen Schweiz and Others v. Switzerland som nå er ferdigbehandlet. Saken omhandler en klage fra den sveitsiske organisasjonen KlimaSeniorinnen og flere enkeltpersoner. Organisasjonen består hovedsakelig av eldre kvinner. Avgjørelsen kan sette en presedens for fremtidige saker i skjæringspunktet mellom klima og menneskerettigheter, og vil potensielt ha konsekvenser for hvordan europeiske land må håndtere klimaendringer og søksmål.

Sakens bakgrunn

I saken hevdet KlimaSeniorinnen at deres menneskerettigheter var krenket som følge av Sveits sine manglende tiltak for å beskytte dem mot klimagassutslipp og klimaendringer. Organisasjonen argumenterte videre for at deres helse og velvære påvirkes negativt av klimaendringer som negativt påvirker deres rett til privat- og familieliv. Sveits ble dømt etter Artikkel 8 om brudd på retten til privat- og familieliv.

EMDs vurdering

EMD vurderte hovedargumentene og slo fast at retten til å et levelig klima er en EMK-beskyttet rettighet som potensielt kan forfølges av domstolene. De slo fast at alle land har en plikt til å beskytte innbyggerne sine mot klimaendringer og deres negative påvirkning ved å iverksette og følge opp nødvendig lovverk og tiltak for å redusere effektene av klimaendringene. Videre er landene forpliktet til å følge opp disse tiltakene på en effektiv måte. Hva som regnes som en «effektiv måte» avhenger av at det må utvises en skjønnsmessig vurdering innenfor prinsipielle rammer.

I denne konkrete saken hadde ikke Sveits iverksatt tilstrekkelig regulerende tiltak. Domstolen peker på flere kritiske mangler i den sveitsiske prosessen med å etablere et relevant nasjonalt regelverk. Det manglet blant annet et tilfredsstillende karbonbudsjett eller lignende tiltak for å måle og kvantifisere nasjonale utslippsbegrensninger. Sveitsiske myndigheter hadde mislyktes med å nå sine tidligere mål for å redusere klimagassutslipp og hadde ikke handlet i tide, og hadde ikke på hensiktsmessig måte gjennomført lovgivning for å sikre statens plikter etter EMD.

At EMD fastslår at land har en aktiv forpliktelse til å utarbeide, inkorporere og sørge for effektiv etterlevelse av relevant lovgivning som beskytter borgerne dersom liv og helse er i fare som følge av klimarisiko, gjør at avgjørelsen får en tyngde. Sveitsiske myndigheter har imidlertidig valgt å ikke godta avgjørelsen fra EMD, og miljøvernministeren har uttalt at avgjørelsen er vanskelig å forene med praksis.

Sakens betydning for Norge

Den norske Grunnloven ble revidert i 2014, med et fokus på å skape bedre samsvar med EMK, samt inkorporere menneskerettigheter og miljø som en del av Grunnloven. Hvilken betydning dommen har for de anskaffelsesrettslige reglene om klima og miljø, LOA § 5 og FOA § 7-9, i lys av Grunnloven miljøbestemmelse i § 112, er uklart. Det er likevel nærliggende å anta at det kan ha en betydning i fremtidige rettsavgjørelser og fremtidig lovgivning, ettersom norsk rett på et generelt grunnlag skal tolkes i tråd med EMK og EMD.

Sveits-saken vil uansett få betydning for det norske klimasøksmålet som avventer behandling i EMD. Utfallet av denne saken kan ha direkte påvirkning på rettspraksis i Norge og fortolkning av ulike miljøbestemmelser. Høyesterett har ved sin behandling av Sveits-saken uttalt at klima omfattes av virkeområdet til miljøbestemmelsen i Grunnloven, samt at Grunnloven § 112 ikke gir et generelt vern mot handlinger som skjer utenfor Norge. Sveits-saken, samt det norske klimasøksmålet, indikerer mer eller mindre direkte konsekvenser for næringslivet. Det rettslige fokuset på vern av klima vil naturligvis ha rettslige følger, samtidig som mediafokus vil oppfordre til økt hensyntagen til klima og miljø hos næringslivet.

Av Sevil Salahi