To år med åpenhetsloven – hvordan går det egentlig?

Det har snart gått to år siden åpenhetslovens ikrafttredelse 1. juli 2022. Siden den tid har større virksomheter foretatt sine første aktsomhetsvurderinger og publisert etterfølgende redegjørelser. 30. juni er det duket for en ny runde.

Hvordan har det gått siden første redegjørelse og hva kan virksomhetene forvente i fremtiden?

Første runde med aktsomhetsvurderinger og redegjørelser

Forbrukertilsynet, som har ansvar for veiledning og tilsyn med åpenhetsloven, gjennomførte en kontroll av 500 tilfeldige virksomheter og deres etterlevelse av åpenhetsloven. I kontrollen ble det blant annet avdekket at en femtedel av virksomhetene manglet redegjørelse på sine nettsider. Videre kom det frem at det var varierende kvalitet på redegjørelsene. For eksempel manglet omtrent en tredjedel opplysninger om iverksatte eller planlagte tiltak iht. åpenhetsloven § 5 første ledd bokstav c.

Det er ikke overraskende at første år med implementering av nye plikter etter en ny lov har vært noe klønete. Det som derimot er bemerkelsesverdig, er åpenhetslovens reelle rekkevidde. Inventura har erfart at små og mellomstore bedrifter, som ikke er omfattet av lovens virkeområde etter § 2, ønsker bistand med aktsomhetsvurderinger. Grunnen til dette er at disse bedriftene indirekte omfattes av åpenhetsloven gjennom sine forretningsforbindelser til større bedrifter. Når de små og mellomstore bedriftene mottar informasjonsforespørsel om sin bedrift og leverandørkjede, vil det i realiteten foretas en form for aktsomhetsvurdering. Denne effekten ble også fanget opp i NOU 2023:15, men da i relasjon til bærekraftsrapportering etter bærekraftsdirektivet. På sikt vil en slik ringvirkning tilrettelegge for økt åpenhet i næringslivet om håndtering av menneskerettigheter, klima og anstendige arbeidsforhold.

Verden i uro – økt press på virksomhetene?

Plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger skal stå i forhold til konteksten virksomheten befinner seg i, samt alvorlighetsgraden av negative konsekvenser, jf. åpenhetsloven § 4 andre ledd. Klimautfordringer og verdenskonflikter kan derfor medføre at større virksomheter må være spesielt påpasselig med gjennomføringen av sine plikter etter loven. Dette vil gjelde særlig virksomheter i bransjer som energi og våpen. Understrekende for dette punktet er OECDs retningslinjer, der det  er anbefalt at virksomheter knyttet til områder med væpnet konflikt skal utføre skjerpede aktsomhetsvurderinger.

Virksomheter med forretninger som påvirker andre sårbare grupper, som f.eks. urbefolkning, er også underlagt en strengere plikt. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) lanserte i februar 2024 rapporten Canary in the Coal Mine om vern av samenes menneskerettigheter i lys av klimaendringene. Det ble i denne rapporten fremhevet at åpenhetsloven pålegger virksomheter å hensynta samenes rettigheter ved planlegging og eventuell implementering av prosjekter i aktuelle områder, bl.a. ved å ta i betraktning tradisjonell samisk kunnskap, undersøke kumulative effekter over tid og hjelpetiltak.

Leverandører som leverer tilbud til offentlige oppdragsgivere vil også gjenkjenne behovet for økt hensyntagen til menneskerettigheter og anstendig arbeidsliv. En slik hensyntagen er pålagt etter anskaffelsesloven § 5. Offentlige oppdragsgivere bevisste på sin innkjøpsmakt vil derfor ofte stille krav som har til formål å ivareta rettighetene omfattet av åpenhetsloven. Illustrerende er Oslomodellen som ble vedtatt i sin reviderte form den 4. mai 2023. Denne modellen stiller seriøsitets- og aktsomhetskrav til sine leverandører, inkludert krav til tiltak for å hindre brudd på internasjonal humanitærrett og klima- og miljørettigheter. Oppfyllelse av disse kravene kan potensielt være lettere som følge av leverandørens arbeid med åpenhetsloven.

Aktivitet i EU

Etter åpenhetslovens ikrafttredelse i 2022 har det ikke manglet relevant aktivitet fra EU, og da siktes det til aktsomhetsdirektivet og bærekraftsdirektivet.

Den 24. mai 2024 ble EUs aktsomhetsdirektiv vedtatt. Direktivet samsvarer i stor grad med den norske åpenhetsloven. Den skiller seg likevel ut på et punkt, nemlig at klima og miljø nå hensyntas eksplisitt. Etter direktivets artikkel 22 nr. 1 skal virksomhetene omfattet av direktivet vedta en omstillingsplan til motvirkning av klimaendringer. Formålet med en slik omstillingsplan er å sørge for at virksomhetenes forretningsstrategi er i tråd med omstillingen til bærekraftig økonomi og Parisavtalen. Når direktivet i hovedsak begrenser seg til virksomheter med en årlig omsetning på mer enn 450 millioner Euro, er det allikevel begrenset hva dette vil gi av effekt.

På samme måte som at åpenhetsdirektivet skal stimulere til åpenhet i næringslivet, skal bærekraftsdirektivet sikre tilgang til bærekraftsinformasjon gjennom rapportering av miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold.  Direktivene inngår som deler av samme helhet, nemlig EUs Green Deal, og bør derfor ikke tilnærmes som to separate enheter.

Åpenhetsloven skal være i samsvar med åpenhetsdirektivet, slik at endringene i hovedsak også vil gjelde norske virksomheter. Bærekraftsdirektivet ble vedtatt i regnskapsloven 11. juni 2024.

Veien videre

Kort tid etter ikrafttredelsen av åpenhetsloven har det skjedd store endringer. Virksomheter har flere plikter, offentlige aktører bruker åpenhetsloven som et verktøy og EU vedtar.

De faktiske forholdene som omfattes av pliktene etter åpenhetsloven og plikt til å foreta bærekraftsrapportering vil ofte gå hånd i hånd. Det kan derfor være hensiktsmessig for leverandørene å jobbe med bærekraft på en helhetlig måte. Et eksempel her er dialog med andre aktører i bransjen, ettersom man har til felles både varer og tjenester, og da gjerne samme leverandørkjeder.

Det gjenstår å se hva utviklingen videre blir. En ting er likevel sikkert og visst – redegjørelser skal publiseres før en tar ferie! Og da begynner det å haste.

Av Leila Hadjaeva

Produkter
To innkjøps-konsulenter i Inventura som ser på en skjerm sammen