Utredning om «del-eller-begrunn» i gang

Det er på den nye næringsministerens vakt at utredningen om praktisering av «del-eller-begrunnprinsippet» skal under lupen.

Bortsett fra terskelverdier er det få temaer i offentlige anskaffelser som har bragt så mye temperament på banen som store kontrakter. Små og mellomstore roper på oppdeling av kontraktene. – Det er ikke gitt at oppdeling av kontrakter alltid er det mest hensiktsmessige. Store kontrakter kan ha effektivitetsgevinster, konstaterer Nærings- og fiskeridepartementet. Nå skal markedskonsekvensene av dette utredes – og om det gis gode og forståelige begrunnelser, dersom en storkontrakt ikke deles opp.

Utredningsoppdraget er gått til Oslo Economics/Inventura, som skal levere innstilling senest 20.april. Det var planlagt et høringsmøte allerede 11. februar, men det er avlyst pga statsrådsskiftet. Utredningen skal ta for seg tre utvalgte markeder: Anlegg, hotell og storhusholdning.

I anleggsmarkedet beskrives problemet som at de offentlige kontraktene er så store, at bare de aller største entreprenørene har kapasitet og ressurser nok til å påta seg oppdraget som hovedleverandør, heter det i oppdragsbeskrivelsen gitt av Nærings- og fiskeridepartementet. For hotellmarkedet beskrives problemet slik at oppdragsgiverne i for stor grad søker etter landsdekkende tjenester, slik at bare leverandører som har hoteller flere steder i landet har mulighet til å delta i konkurransen. Når det gjelder storhusholdning beskrives utfordringen med at oppdragsgiverne i for stor grad søker samlet leveranse av alle typer dagligvarer, slik at kun de store aktørene i markedet kan delta.

Ikke det mest hensiktsmessige?

Det er ikke gitt at oppdeling av kontrakter alltid er det mest hensiktsmessige, heter det i oppdragsbeskrivelsen. Store kontrakter kan ha effektivitetsgevinster. Oppdragsgiver må derfor ha mulighet til å foreta en helhetlig vurdering av når det er hensiktsmessig å dele opp en konkret anskaffelse eller ikke. Oppdeling kan medføre en mindre effektiv anskaffelsesprosess og reduserte muligheter til å realisere samdrifts- og stordriftsfordeler.

Departementet fremholder at ved å dele opp store kontrakter kan konkurransen styrkes både på kort og lang sikt. Dette skyldes at store kontrakter kan tilpasses mindre bedrifters kapasitet, fagområde og geografisk plassering. Å dele opp kontrakter er særlig viktig i situasjoner der det bare er få tilbydere som har kapasitet til å gjennomføre hele prosjektet.

Mindre bedrifter

I noen tilfeller er anskaffelser utformet slik at mindre bedrifter er ekskludert fra deltakelse, ifølge departementet, fordi kontraktene er for store. Dette problemet er særlig uttalt når det gjelder anskaffelser av hotelltjenester og anlegg, samt enkelte varemarkeder.

En utredning av de markedsmessige konsekvensene av store offentlige kontrakter i disse markedene vil gi kunnskap om hvor stort omfanget av anskaffelsespraksisen er, hva som er konsekvensene og hva som eventuelt kan gjøres for å bedre forholdene. I anskaffelsesregelverket er det gitt regler om at oppdragsgiverne skal gi en begrunnelse, dersom de ikke deler opp anskaffelsen i delkontrakter, gjerne kalt «del opp eller begrunnprinsippet».

Departementet skriver at de har lite kunnskap om oppdragsgiverne faktisk gjennomfører en slik vurdering, og om de gir gode og forståelige begrunnelser, dersom de velger å ikke dele opp kontrakten. Det er også behov for mer kunnskap om hvilke konsekvenser store kontrakter kan ha på markedet, herunder påvirkningen dette har på små og mellomstore bedrifters deltakelse og konkurransesituasjonen ellers.

 

Det var Anbud365 som først omtalte saken.