Gjenbruk er bedre enn gjenvinning

I Norge har vi en solid pantekultur. Den gjør at vi er verdensledende på innsamling og resirkulering av flasker og bokser. Røde Kors håper nå at den samme kulturen, og en økende interesse for sirkulærøkonomi og gjenbruk, kan bidra til at vi blir flinkere til å samle inn og gjenbruke klær. Vi er allerede gode på innsamling av tekstiler, omtrent en tredjedel av alle tekstiler leveres inn, men vi må bli enda bedre på gjenbruk – og behandling av det som ikke kan gjenbrukes.

Innsamling for gjenbruk

– Gjenbruk av klær er den klart mest miljøvennlige måten å behandle tekstiler på, sier Kristin Voll, daglig leder i Røde Kors Tøy og tekstil. – Men det krever egne og gode rutiner for innsamling og sortering, som ikke finnes i vanlig avfallsbehandling i dag. Her er det Røde Kors nå ønsker å gjøre en forskjell.

Initiativet til Røde Kors baserer seg på innsamlingsboksene deres for tøy, men er utvidet med en digital tjeneste som gjør det mulig for husholdninger å få hentet brukt tøy hjemme. Da kan hver enkelt av oss også bidra til å sikre at de plaggene som kan gjenbrukes kan komme tilbake i sirkulasjon, og ikke måtte gjenvinnes.

– Alt som leveres som avfall behandles som avfall, sier Voll. – Og selv om gjenvinning er bra, er det enda bedre og mer miljøvennlig med gjenbruk. Dessuten vil slik innsamling via Røde Kors bidra til å finansiere våre øvrige ideelle oppdrag, som er en god ting i seg selv.

Klesindustrien svært forurensende

Et annet fortrinn ved gjenbruk er at det vil redusere behovet for nye plagg. Tekstilindustrien er ifølge FN verdens nest mest forurensende industri, etter oljeindustrien. Dette er fordi produksjonen krever store mengder vann og energi, det brukes mye sprøytemidler og kjemikalier – og selv de naturlige materialene som bomull og ull har et større miljøavtrykk enn syntetiske materialer.

Gjenbruk av tøy er derfor miljøvennlig «i begge ender», fordi det reduserer avfallet og behovet for gjenvinning, samtidig som det reduserer etterspørsel og dermed ny produksjon.

Fra 2025 vil det komme på plass et EU-direktiv som krever at tøy og tekstiler skal ha sin egen kildesortering, og ikke leveres sammen med restavfallet. Dette betyr at systemene og strukturene for gjenvinning og resirkulering av tekstiler må forbedres og utvikles – og dimensjoneres kraftig opp.

Til Dagens Næringsliv påpekte prosjektleder Kristine Laake i innovasjonsavdelingen til Norsk Gjenvinning at håndteringen av tekstilavfall må forbedres. Utfordringen er at de fleste tekstiler består av en sammensetning av mange ulike materialer, som gjør resirkulering vanskelig.

Tiltak tidlig i næringskjeden

Marianne Haugland, næringspolitisk rådgiver i Samfunnsbedriftenes avdeling for avfall og ressurs, tror norske kommuner og avfallsselskaper, både private og offentlige, er godt rustet til å ta imot tekstilavfallet når det kommer. Hun mener utfordringen vil være å få industrien til å være med på å skape et marked for resirkulerte materialer, slik at innsamlede tekstiler blir noe annet enn avfall.

-Innsamlet og sortert tekstilavfall vil øke kraftig fra 2025. Dersom vi ikke får skapt et marked for resirkulerte materialer, og etablert gjenvinningsfabrikker som sikrer at materialene kan skilles ut og gjenbrukes, vil disse tekstilene bli behandlet som avfall. Som for alle andre avfallskategorier gjelder det her at tiltakene må settes inn tidligere i verdikjeden, hos produsenter og produktutviklere. Da kan produktene gjøres enklere å gjenvinne allerede i designfasen, for å sikre en mer klimavennlig sirkulærøkonomi også for tekstilbransjen.

Gjenbruk demper etterspørselen

Uansett systemer for håndtering av tekstilavfall, er det aller mest miljøvennlig å sikre større grad av gjenbruk. Mesteparten av innsamlet tøy i Norge eksporteres, og selges på bruktmarkedet i andre land. Slik dempes den samlede, internasjonale etterspørselen etter nytt tøy. Dessuten, tøy som kan gjenbrukes belaster ikke avfallskjeden unødig.

– Vi har forskjellig oppdrag, avfallsselskapene og vi, sier Kristin Voll i Røde Kors. – De skal løse avfallsproblemene for innbyggerne på en mest mulig miljøvennlig måte og sikre resirkulering. Vi skal bevare verdier, også for våre øvrige ideelle oppdrag. Håpet er at vi sammen skal kunne etablere gode strukturer og systemer som sikrer at tøy- og tekstilindustrien reduserer sitt klimaavtrykk mest mulig. På den måten kan vi sammen bidra til en mer velutviklet sirkulærøkonomi – nasjonalt og globalt.

I arbeidet med strategiutviklingen har Røde Kors fått mentorering og oppfølging fra Inventura. Inventura har et sterkt fagmiljø knyttet til bærekraftig utvikling og sirkulærøkonomi i verdikjeder, og bistår kunder i både offentlig og privat sektor, på strategisk og operativt nivå. Vil du vite mer om mulighetene for bærekraftig utvikling i din bransje er du hjertelig velkommen til å ta kontakt.