Kontraktsvilkår som virkemiddel i kampen for et bedre klima og miljø

«Net Zero». Utslippsreduksjoner. Grønne anskaffelser.

Store og svevende begreper gir få føringer for den enkelte oppdragsgiver og leverandør når det gjelder klima og miljø. Effekten av disse begrepene kan derimot styrkes betraktelig ved bruk av konkrete og gjennomtenkte kontraktsvilkår.

Hvorfor stille kontraktsvilkår om klima og miljø?

I 2023 oppga SSB at offentlige oppdragsgivere handlet varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i 2022. Dette beløpet illustrerer påvirkningsmakten offentlige oppdragsgivere har. I regelverket fins det flere spor der lovgiver har satt premisser for denne makten.

Etter anskaffelsesloven § 5 skal offentlige oppdragsgivere «innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant». Ordlyden «anskaffelsespraksis» inkluderer blant annet oppdragsgivers bruk av tildelingskriterier, kvalifikasjonskrav og kontraktsvilkår. Anskaffelsesforskriften § 7-9, som sier at klima og miljø skal vektes 30 % i offentlige anskaffelser, er derfor en konkretisering av denne plikten.

Ved siden av de tydelige føringene for krav og kriterier fastsatt etter anskaffelsesforskriften § 7-9, er det lett å overse behovet for kontraktsvilkår. Leverandøren har jo oppfylt minstekrav, og levert det beste tilbudet opp mot kriteriene. Det holder vel? Ikke nødvendigvis.

For å sikre en reell effekt, kan det være hensiktsmessig å fastsette kontraktsvilkår. På denne måten vil oppdragsgiver kunne regulere praktiseringen av krav og kriterier, samtidig som kontrollmekanismer fastsettes. Videre bør brudd på kontraktsvilkårene reguleres av sanksjonsbestemmelser i kontrakten.

Rettslige rammer

Utgangspunktet i avtaleretten er at partene har avtalefrihet. Som offentlig oppdragsgiver er man likevel underlagt anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften, noe som har betydning for utforming og sanksjonering av kontraktsvilkårene.

Det følger av anskaffelsesforskriften §§ 8-12 første ledd og 19-1 første ledd, at kontraktsvilkårene må «ha tilknytning til leveransen». Dette kravet innebærer at kontraktsvilkårene må gjelde kontraktsgjenstanden i anskaffelsen. For eksempel vil et vilkår om redusert matsvinn i leverandørens kantine ikke ha tilknytning til leverandørens leveranse av eksempelvis transporttjenester.

Videre må kontraktsvilkårene som hovedregel være fastsatt allerede på kunngjøringstidspunktet, ettersom de må «fremgå av anskaffelsesdokumentene».

Til slutt angir bestemmelsens første ledd en hovedregel om bruk av «fremforhandlede og balanserte kontraktstandarder». Eksempler på slike kontraktstandarder er NTK 15, NS 8407 og STH 23.

Sammenheng med de grunnleggende prinsippene

Kontraktsvilkårene må videre være i tråd med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4. For kontraktsvilkår vil forholdsmessighetsprinsippet være særlig aktuelt. Kontraktsvilkårene skal stå i forhold til det som skal anskaffes. Følgende situasjon er illustrerende:

Leverandør A blir tildelt en kontrakt om transporttjenester. Leverandøren er pliktet til å benytte utslippsfrie biler. I kontrakten er det inntatt en sanksjonsbestemmelse som gir oppdragsgiver hevingsrett hvis andre type biler benyttes.

En slik sanksjonsbestemmelse vil være lite forholdsmessig dersom det er tale om et engangstilfelle. En forholdsmessig sanksjon i dette tilfellet kan være ileggelse av mulkt.

Kontraktsvilkår til skade?

I tillegg til å utgjøre brudd på lovens § 4, kan lite forholdsmessige kontraktsvilkår ha en avskrekkende effekt overfor leverandørene. Dette kan hemme viktig samarbeid og dialog mellom leverandør og oppdragsgiver, og på sikt ha uheldige ringvirkninger for utviklingen av grønne løsninger, og ikke minst skade oppdragsgivers rolle i utviklingen av klima- og miljøkompetanse i et leverandørmarked.

Anskaffelsesforskriften §§ 8-1 og 12-1 gir oppdragsgiver mulighet til å be om råd og innspill fra markedet i forbindelse med utforming av blant annet kontraktsvilkår. Ved å benytte seg av denne adgangen kan oppdragsgiver bli mer bevisst på markedets leveringsevne. Dette er særlig viktig for markeder og løsninger under stadig utvikling, som grønn omstilling gjerne vil aktualisere.

Formulering av kontraktsvilkår påvirker effektiviteten av kontraktsarbeidet

For å sikre en effektiv kontraktsoppfølgning bør oppdragsgiver være oppmerksom på samhandlingen mellom kontraktsvilkårene, tildelingskriteriene og krav i kravspesifikasjonen. Særlig kontraktsvilkår og krav i kravspesifikasjonen kan være sammenfallende, og da er det viktig at man stiller supplerende kontraktsvilkår.

Kontraktsvilkår om klima, miljø og bærekraft kan være genererisk formulert, eller i større grad tilpasset den aktuelle varen eller tjenesten som skal anskaffes. Det er fordeler og ulemper med begge tilnærmingene.

Den tidligere nevnte standardkontrakten STH inneholder for eksempel i punkt 10.1 første avsnitt bokstav b, et generelt kontraktsvilkår om miljø og bærekraft. Det følger av dette punktet at «[l]everandøren skal […] gjennom sitt miljøarbeid bidra til økt fokus på bærekraft og ytre miljø, og som et minimum følge Kjøperens krav og retningslinjer for ivaretakelse av miljø og bærekraft der slike er inntatt i Vedlegg D». Leverandøren kan selv bestemme hvordan miljøarbeidet skal foregå, så lenge det har medført «økt fokus på bærekraft og ytre miljø». Ordlyden er vag, slik at alle tilfeller av miljøfremmende grep kan omfattes. På den andre siden vil en slik formulering vanskeliggjøre kontroll av leverandørens etterlevelse.

Smart bruk av merkeordninger

Ønsker man en generell regulering av klima og miljø, men likevel med rom for fleksibilitet, kan oppdragsgiver stille kontraktskrav om en merkeordning eller tilsvarende merkeordningen. Merkeordningene inneholder krav for å være sertifisert. Disse kravene er ikke statiske, slik at leverandøren til enhver tid må oppfylle gjeldende krav for å beholde sertifisering.  Eksempler på merkeordninger er Fairtrade og Svanemerket.

Ved å bruke merkeordninger er oppdragsgiver i større grad sikret at leverandørens praksis er underlagt konkrete og oppdaterte krav. Videre vil brudd på krav lettere fanges opp av dedikerte organer i merkeorganisasjonen.

Merk at bruk av merkeordning må være i tråd med anskaffelsesforskriften §§ 8-3 og 15-3.

Tilpassede kontraktsvilkår gir best effekt

Dersom oppdragsgiver derimot har konkrete og bestemte mål og tiltak for klima og miljø, kan konkrete og tilpassede kontraktsvilkår være mer effektive. Et eksempel på et slikt kontraktsvilkår er plikt om å benytte kjøretøy som går på elektrisitet, hydrogen eller biogass. Et annet eksempel er konkrete rapporteringsrutiner i henhold til klimaplan og klimagassutslipp.

Fordelen med slike kontraktsvilkår er klare plikter og rettigheter for begge partene. Dersom leverandøren gjør seg skyldig i brudd på et konkret utformet vilkår, vil etterfølgelse av dette være enklere. På den andre siden er det da kun de konkret angitte tilfellene som vil falle innunder vilkåret. Dette vil igjen begrense oppdragsgivers handlingsrom til sanksjonering ved uforutsette hendelser med negativ virkning på klima, miljø og bærekraft.

Av Leila Hadjaeva

Tine Sæbø

Seniormanager | Leder Bergen | Jurist

tine.saebo@inventura.no 92 23 21 65
Se alle ansatte