Slik stiller du gode klima- og miljøkrav i bygg- og anleggsbransjen

Første januar 2024 trådte ny versjon av anskaffelsesforskriftens § 7-9 om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser i kraft. Bestemmelsen har som mål å redusere anskaffelsers samlede klimaavtrykk og/eller miljøbelastning (se Dette er de nye klimareglene).

I Menon Echonomics rapport om klimafotavtrykk av offentlige anskaffelser fra 2023, fremgår det at bygg- og anleggsbransjen står for det desidert største globale utslippet av alle innkjøpsnæringer – hele 50% flere kT CO₂-ekvivalenter enn neste næring på listen.

Tilstrekkelig strenge krav om ivaretakelse av klima og miljø i vil derfor kunne gi et vesentlig bidrag til å løse klima- og miljøutfordringene, samt bidra til å utvikle bygg- og anleggsbransjen i en mer bærekraftig retning. I det følgende gis en oversikt over hvordan du som innkjøper av varer og tjenester innenfor bygg- og anleggsbransjen kan ta hensyn til de nye reglene i dine anskaffelser.

1. Kartlegg anskaffelsens sentrale klima- og miljøbelastninger

Før du som oppdragsgiver kan stille relevante krav og/eller kriterier til anskaffelsen, må de største klima- og miljøbelastningene kartlegges. Dette gjøres for å sikre at kravene og kriteriene som stilles faktisk får en reell effekt på anskaffelsens klima- og miljøbelastning.

Generelt utgjør utslipp fra bygg- og anleggsområder de største direkte klimagassutslippene fra bransjen. Produksjon og transport av materialer, samt energi som brukes som innsatsfaktor i næringen kombinert med anskaffelsenes størrelse, står bak det massive klimafotavtrykket. Av den grunn er det viktig at du som innkjøper blant annet hensyntar:

• Energi- og ressurseffektivitet: Tilpasse energibruk, materialbruk og ressursutnyttelse for å redusere miljøbelastningen og øke effektiviteten.
• Bruk av miljøvennlige materialer: Bruke materialer med lavt karbonavtrykk, resirkulerte materialer eller materialer fra bærekraftig skogbruk.
• Avfallshåndtering: Håndtere bygge- og anleggsavfall på en måte som reduserer mengden avfall som sendes til deponi og dermed fremme gjenvinning og gjenbruk.
• Transport og logistikk: Sikre reduserte utslipp fra transport og logistikk knyttet til bygg- og anleggsprosjekter.
• Livssykluskostnader og miljøpåvirkning: Vurdere miljøpåvirkningen gjennom hele byggets eller anleggets levetid, inkludert produksjon, bruk og avhending.

2. Vurder om du skal bruke krav eller kriterier

Hvorvidt du bør stille krav eller kriterier for å ivareta klima- og miljø i den konkrete anskaffelsen, beror blant annet på markedets modenhetsgrad og oppdragsgivers kjennskap til det aktuelle markedet.

Om leverandørmarkedet innenfor den konkrete anskaffelsen er modent, anbefales det å innta klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, siden dette, brukt riktig, vil gi en bedre klima- og miljøeffekt.

Dersom markedet derimot er umodent hva gjelder å imøtekomme klima- og miljøkrav, er det anbefalt å bruke klima- og miljø som tildelingskriterium med tilhørende 30% vekting. Bakgrunnen for dette er at det er lite hensiktsmessig å stille strenge absolutte krav til ivaretakelse av klima og miljø, dersom markedet ikke klarer å levere.

Markedsdialog er et egnet tiltak dersom du er usikker på markedets modenhetsgrad. Det viktigste når du fremover skal stille krav om klima og miljø i dine anskaffelser, er at det etterstrebes et kravsnivå som er tilstrekkelig ambisiøst og strengt, men som ikke begrenser konkurransen i markedet i for stor grad.

3. Eksempler på klima- og miljø som tildelingskriterium i bygg- og anleggsanskaffelser

DFØs kriterieveiviser gir eksempler på krav og kriterier for klima og miljø som kan stilles som en del av kravspesifikasjonen, kontraktsvilkårene eller tildelingskriteriene til en anskaffelse. Det er for hvert enkelt krav mulig å velge ambisjonsnivået du ønsker at kravet skal tilpasses.

Som påpekt, vil det i et umodent marked stort sett gi bedre klima- og miljøeffekt å innta klima- og miljøhensyn som en del av konkurransens tildelingskriterier. DFØ har i sin kriterieveiviser derfor utviklet en rekke forslag til egnede tildelingskriterier for bygg- og anleggsbransjen. Det er forventet at denne listen utvides etter hvert som regelen benyttes i praksis.

Eksempler på tildelingskriterier som kan stilles i en bygg- og anleggsanskaffelse:

• Konkurranse om mengde (kilo) byggeavfall/kvm BRA på byggeplass (sirkulærøkonomi)
• Kontrakten skal gjennomføres med minst mulig direkte utslipp fra maskiner innenfor anleggsområdet (klima)
• Energiforbruk per kvadratmeter og per bruker (energi)
• Ombruk av eksisterende bygningselementer (sirkulærøkonomi)

Veiviseren gir eksempler på tildelingskriterier som kan stilles for en bred kategori av anskaffelser. Det er derfor viktig at kriteriene tilpasses den aktuelle anskaffelsen og dens identifiserte miljøbelastning, og ikke anvendes kategorisk for alle typer anskaffelser innenfor bygg- og anleggsnæringen.

En fallgruve vil her være manglende evalueringskompetanse. Det er derfor viktig at du som oppdragsgiver er oppmerksom på å ikke stille for ambisiøse krav sett opp mot din egen evalueringskompetanse på området. Et tiltak for å unngå dette er å sikre tilstrekkelig tilgang på kompetanse og ressurser allerede ved fastsettelsen av kravene/kriteriene.

 4. Hvordan kan du stille klima- og miljøkrav i bygg- og anleggsanskaffelser?

DFØs kriterieveiviser gir også eksempler på krav som kan stilles anskaffelsen gjennom kravspesifikasjonen:

• Anleggsarbeidet skal planlegges og utføres på en måte som minimerer natur- og terrenginngrep og i størst mulig grad ivaretar eksisterende vegetasjon. Det skal legges vekt på å redusere inngrepets areal (miljø)
• Leverandør skal ved endt detaljprosjekt beregne klimagassutslipp fra materialer i bygget i henhold til NS 3720 – Metode for klimagassberegninger for bygninger basert på prosjekterte materialmengder (klima)
• X% av maskinparken skal være utslippsfri
• Prosjektet skal oppnå minimum XX % kildesortering

Det vil også her være avgjørende for miljøgevinstrealiseringen at krav og kriterier tilpasses den aktuelle anskaffelsen.

Hvordan sikre verifiserbar dokumentasjon?

For å sikre verifiserbar dokumentasjon av ytelsens miljøegenskaper, kan du som oppdragsgiver stille krav om EPD (Environmental Product Declaration) for ytelsen. Dette er en internasjonal standard for miljødata i et materiale eller produkt, gjennom hele livssyklusen. Standarden er basert på ISO 14040 og produkter innenfor samme kategori kan derfor sammenlignes uavhengig av hvor produktet er produsert.

Miljødata som klimagassutslipp, nedbryting av stratosfærisk ozon, forurensning og overgjødsling, energibruk, ressursbruk og avfall for de ulike fasene kan leses av i en EPD. Fordelen ved å stille krav om EPD, er derfor at du som oppdragsgiver kan sammenligne ytelsens klima- og miljøavtrykk på en objektiv og kvantifiserbar måte.

Før du stiller krav om EPD er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at du unngår for omfattende krav til dokumentasjon. Du som oppdragsgiver må derfor ta stilling til om EPD er vanlig og standardisert for den aktuelle ytelsen. For eksempel vil det kunne ta om lag 6 måneder for en entreprenør å utarbeide en EPD for veisalt.

Du må også undersøke leverandørmarkedets modenhet innenfor den konkrete innkjøpskategori, for å sikre at et krav om EPD gir reell miljøgevinst for anskaffelsen. Du kan undersøke markedets forhold til EPDer ved å gjennomføre markedsdialog eller andre markedsanalyser.

For å sikre at kravene etterleves i gjennomføringen, er det viktig å innta sanksjonsmekanismer i kontraktsvilkårene. Videre må oppdragsgiver sikre kapasitet til å følge opp kravene som er stilt gjennom hele kontraktsperioden. Dette er helt nødvendig for å sikre at kravene som er stilt faktisk får en reell effekt på klima og miljø.

Av Irmelin Hjørnevik og Mia Valø